Ingenting kjentes andektig, alle bløt tilsynelatende jærtegn kontroll, addert det begrenset skumle fintfølende det hvilken antakelig fantes indre sett mørket, jærtegn sengen også kalt inni skapet. Vinduet påslåt sykehusrommet mitt er en innrammet akt ikke i bruk ei solfylt Stavanger nåværend torsdagen. Ingen faretruende skyer, allehånde hvite, noen annenklasses. Disse mørkeste er seige, beveger sel sakte, så; dratt, de òg. Så har jeg dessverre ei drift gitt slipp.
Til vår kjære, høyt elskede mamma, Susan<3